Å føle døden på tenna

Tooji Keshtkar - foto Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm

Bok: Taki & bestemor
Forfatter: Tooji Keshtkar
Forlag: Cappelen Damm
År: 2015
Første setning: Jeg vil leke, mamma!

Hvordan forteller du om døden til et barn? Om tomrommet i hjertet som ingen noensinne kan fylle? Om ordene som ikke strekker til? Om tårene? Om minnene? At alt har sin tid?

Jeg vet ikke hvor mange begravelser jeg har vært i i jobben min, i hvor mange begravelser jeg har sett følelsene, sorgen, komme som en overraskelse. Spesielt på barnebarna. Det er de som gråter mest. Tar det tyngst. Mange er fullstendig uforberedt på synet av den hvite kisten med de vakre blomstene, de forstår at det er en del av dem i den kista. En del som aldri kommer tilbake. Bestemødre skulle liksom være evige, uforanderlige. De skulle alltid servere boller med ekstra rosiner og pannekaker med så mye sukker at det knaser mellom tenna. Helt til den dagen de er borte.

Hva gjør vi når disse spørsmålene tvinger seg frem, når femåringen lurer på hvor bestemor er nå? Fokuserer vi for mye på barns 2 + 2 i stedet for å fortelle dem om å leve, å føle? Ting som barn i utgangspunktet kanskje er flinkere enn voksne i?

Ja, mener Tooji.
Uten tvil.

«Det er viktigere med materiell lykke enn med følelsesmessig lykke,» sier han. «Sitt gjerne med en mastergrad, hus, hjem, bil, og barn før du tenker på hva som gjør deg lykkelig.»

Tooji ble artist sist. Først er han utdannet barnevernspedagog og har erfaring som pedagogisk leder i barnehage, miljøarbeider i SFO, lærer på skole, saksbehandler i ettervernstjenesten i barnevernet og som kommunikasjonsrådgiver i barne- ungdom og familiedirektoratet. Han har gjort en del observasjoner på veien.

«Dessverre ser jeg at det ikke finnes noen arena som tar for seg barn og deres psykiske helse,» sier han. «Emnet om å håndtere følelser og skape sunne relasjoner til andre og seg selv har falt bort. Den eneste arenaen som var ment for dette feltet var SFO, men grunnet manglende budsjett, kompetanse og vage retningslinjer ble det en arena for barnepass.»

«I barnehagene, for eksempel,» fortsetter han, «er det mange pedagogiske virkemidler som ser fint ut på papiret, men grunnet underbemanning i forhold til hvor mange unger man har, og rutinegjennomføring, blir det lite tid til å kunne filosofere med barna og snakke ut om disse viktige emnene. Vi må investere mer i barnehagene og heve kompetansenivået, for dette dyrker den kommende genererasjonen. Ansvaret om å lære det viktigste til barna, om det å være et menneske, havner på foreldrene. Dette skaper stor differensiering, da forholdene er ulike i hvert hjem. Barn trenger sårt å få redskaper til å kunne organisere de store følelsene. Det er ikke en automatikk i å bli et sunt, reflektert og fungerende menneske. Hvilken nytte vil man ha av en mastergrad hvis man er ulykkelig?»

Omslagl - Taki og bestemor«Taki & bestemor» er en liten bok som tar for seg det største spørsmålet. Døden. Likevel er vinklingen relativt munter.

«Vi vil helst at alt skal være fryd og gammen, men livet handler om så mye mer,» sier Tooji. «Vi har alle oppturer og nedturer, og som oftest kommer det vanskelige i livet for å lære oss noe. Det er viktig å ikke unngå samtalen, men å kunne filosofere og reflektere sammen med barnet. Jeg kan love deg at du selv kommer til å lære masse.»

Tooji håper at boka kan hjelpe barn å få emosjonell kompetanse, verktøy som gjør at de kan takle vanskelige situasjoner bedre.

«Du kan håndtere situasjoner bedre hvis du forstår dine egne følelser og handlingsmønster,» sier han. «Reagerer du med sinne, med empati, med redsel? I tillegg er det mye visdom vi kan gi barna våre, visdom som vi voksne på død å liv prøver å få inn gjennom meditasjon, yoga og mindfulness. Får barna disse nøklene fra de er små vil det være en automatikk i det. Det er akkurat som en hvilken som helst annen ferdighet. Det trengs bevisstgjøring og mental trening.»

Misforstå Tooji rett – sorgen etter bestemor vil fremdeles være tung å bære. Men kanskje vil femåringen ha et begrep om livets sirkel, som Taki lærer når hun i sin ensomhet møter bestemoren sin igjen. Enda bestemor egentlig er borte.

Det er Tooji selv som har illustrert boken. Illustrasjonene er klare og tydelige, og har snert og humor. Taki selv er tydelig inspirert av japanske illustratører.

«Jeg vil gjerne gjøre Taki til en tegneseriefigur,» drømmer Tooji. «Kanskje jeg en dag til og med kan samarbeide med min helt: Studio Ghibli?»

Før Taki blir tegneserie kommer en bok til. Den handler om enda et emne som opptar Tooji.

«Empati. Den neste boken skal handle om empati.»

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *