Alternativ guide til byen

Margrethe Aas - foto Tiden forlag
Foto: Vigdis Haugtrø

Bok: Vy
Forfatter: Margrethe Aas
Forlag: Tiden
År: 2015
Første dikt: Fuglane sirkla inn og vatnet
meandersvingingar skapte staden
and then one thing led to another

Interrail. Fra London til Bristol til Swansea til Manchester til Liverpool og videre nordover. Sliten. Svett. Ganske møkkete, få rene klær igjen. Småsulten. Men jeg har setet ved vinduet. Vi er på vei fra Glasgow. En lang, mørk tunell. Jeg speiler meg i refleksen i vinduet, retter på luggen som allerede har blitt for lang. Så er vi ute. Solstrålene treffer som nåler i øynene mine. Jeg myser. Titter ut, titter opp, og blir forelsket. I et eventyrslott. I en by som Edinburgh.

I Edinburgh er historien så nær at du kan strekke ut en hånd og røre ved den. Du kan kjenne den under fingertuppene i trange smug. I Edinburgh også fremtiden innen rekkevidde, og den har vært på besøk mange ganger før. Den sitter på en av de mange benkene og titter opp på Arthur’s Seat, fjellet som rager over Holyrood.

Magisk benk foto Roger Pihl
Foto: Roger Pihl

Magical bench. Sit down and make a wish.

Jeg ønsket å skape min egen historie. Å lære av det som har vært. Å se noe av det som kommer. Jeg ble i Edinburgh i åtte år.

«Vy» rimer fint på by, og kunne vært en guide til Edinburgh så vel som Oslo eller Trondheim. Og den er skrevet av en arkitekt. En som burde være godt rustet til å svare på hvor byene våre er på vei.

«Jeg tror vi er nødt til å ta inn over oss klimaendringene på en slik måte at det blir fysisk synlig også i byene,» sier Margrethe. «Byens og naturens prosesser må henge tettere sammen. Her en dag krysset jeg Torshov-dalen. Som så mange ganger før måtte jeg forundres over det enorme arealet av nyklipt plen vi omgir oss med i Norge. Og hvor vanvittig det er, i en tid med så stort press på areal, naturressurser, CO2-regnskap, biedød og så videre. Vi kunne valgt en frodig dal med vann, blomster, potetåker, pileskog, fugleliv. I stedet for å bare representere en grønn pause, kunne den være en plass for å foredle og lære, utvikle oss, legge videre grunnlag for våre liv. Hvor kommer dette fra, dette enorme behovet for kort gress, og hvor lenge skal vi holde på sånn? Noen dyrker 8 poteter i en potte på verandaen. Og så ligger de enorme plenene rundt om, uten en eneste bie.»

«Vi blir påvirket av det som fysisk omgir oss,» fortsetter hun. «Pasienter på sykehus med utsikt til noe grønt blir raskere friske, kontorarbeidere som ser noe grønt utenfor vinduet er mer effektive. Noen byer er ekstra populære reisemål – de har noe som mange ønsker å delta i eller være omgitt av. Byer er forskjellige, bydeler er forskjellige, gater er forskjellige – de speiler ulike holdninger, kulturer, økonomier, viljer. Ja, forskjellige byer gjør forskjellige ting med mennesker. I hvilken grad vi påvirkes kan nok variere, vi mennesker er jo heller ikke like.»

Noen liker New York. Noen liker Edinburgh. De fleste liker hjembyen sin aller best.

«I Vy drøfter jeg noen tema som hvordan gatene, husene, byen setter stemninger for oss,» sier Margrethe. «Stemninger som kan være hverdagslige, men ofte er det liksom noe som skurrer. Byene vi bygger avslører hva vi står for, og alt etter tid, sted og kultur har byenes uttrykk forandret seg. Mange eldre byer plasserte for eksempel kirken som midtpunkt i byaksen – som en sentral og viktig møteplass, og et nav i byens hjul. Hvis det fysisk mest dominerende i nabolaget mitt er en bank, sier det meg to ting: at banken er det som er det viktigste for vårt samfunn i dag, og at jeg kommer til å tenke på penger hver gang jeg går ut døra mi.»

Som arkitekter flest er Margrethe opptatt av hvordan ting ser ut. Og hvordan de føles. Men det er ikke bare bygninger som har en arkitektur.

Omslag Vy«Jeg jobber mye med den grafiske utformingen av tekster underveis i prosessen,» sier hun. «Både mens de blir til, i bearbeidelse av en enkelt og gjennom bearbeidelse av sammenhenger av flere. For meg er det visuelle i en tekst et viktig førsteinntrykk, som opptrer i sammenheng med ordene og sammenstillingene den inneholder. Jeg er glad i den enkleste, reneste formen, men har i flere tilfeller gått bort fra denne fordi jeg ble interessert i en innholdsmessig og grafisk sammenheng i den aktuelle teksten.»

Kanskje det er derfor hun bruker engelsk i diktene?

«Jeg bruker noen engelske fraser, det var noe som skjedde intuitivt. Det kom nok ut fra assosiasjoner omkring noe hektisk, overfladisk, repeterende som jeg ønsket å dvele ved.»

Nå gir språket Margrethe en mulighet til å utforske det å være arkitekt på en ny måte.

«Men mest av alt handler det vel om å forsette en utforskning av det å være til, uansett uttrykk,» smiler hun. «Jeg er forresten også veldig glad for å møte tilbakemeldinger som forteller meg om lesere som har begynt å se og reflektere mer over sine omgivelser der de bor.»

Ja, for når så du deg ordentlig rundt sist?

Helt til slutt. Kjære Tiden forlag: Gi ut «Vy» som lydbok. Tenk så kult. Og forfatteren ønsker seg en lydinstallasjon på Hardangervidda. Burde være mulig, vel?

Én kommentar til «Alternativ guide til byen»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *