Atskillelsen er endelig og lukket

Anne Kyong-Sook Øfsti
Foto: Julie Pike

Bok: Si at vi har hele dagen
Forfatter: Anne Kyong-Sook Øfsti
Forlag: Gyldendal
År: 2014
Første setning: Jeg er på sorgkafé i regi av Røde Kors.

Jeg ser sorg nesten hver dag i jobben min. Jeg ser barn bære sine foreldres kister ut av kirken på sine sterke skuldre. Jeg ser foreldre begrave sine barn. Noen har ansikter som stive masker. Andre er oppløst i tårer, knærne svikter. De er mennesker som tviholder på minnet om sin kjæres latter og smilende øyne. De har et savn som virker endeløst og uoverkommelig.

«Sorg er det vanskeligste å skrive om fordi den er så oppslukende,» sier Anne Kyong-Sook Øfsti.

Sorgen tar mange former. På mange måter er de heldige, de som har en grav å gå til. De som vet hva som har skjedd.

Rebekkas søster Marion er død. Hun ble syk. Ingen vet når hun kom inn i livet, bare når hun forlot det. Hun etterlot seg spørsmål.

Både Rebekka og Marion er adopterte fra Korea. Det er forfatteren også.

«Det å skrive eksistensielt og utforskende om mine egne erfaringer om det å bære adoptert har virket forløsende og frigjørende,» sier Anne. «Men like viktig som det å skrive frem Rebekkas indre og ytre reise har det vært å skrive om I-Sook, og ta hennes perspektiv: Hvordan har det vært å måtte adoptere bort et barn?»

Rebekka reiser til Korea for å finne Marions mor, for å fortelle henne at Marion er død. Hun fortjener å vite det. Men Rebekkas reise handler like mye om hennes egen sorgprosess som om å finne en ukjent kvinne et sted i Busan.

Den første uken i Korea bor hun hos I-Sook og datteren. I-Sook er min favorittkarakter, og Annes også. Jeg ønsker I-Sook alt vel, jeg ønsker at hun skal føle seg hel igjen. Hun er så sårbar, men så sterk. I-Sook aksepterer sin skjebne, men sårene hennes gror aldri. Når jeg leser om henne får jeg en knugende følelse i magen. Jeg har dårlig tid på hennes vegne.

Å sanse, dikte, dvele

«Si at vi har hele dagen,» handler ikke bare om sorg, men også om identitet og tilhørighet. Hvis alt hadde vært annerledes, hvem hadde Rebekka da vært? Hadde Marion dødd med sin biologiske mor ved sin side?

Rebekka møter også «komfortkvinnene» på sin reise til Korea. De var unge jenter som ble tatt til fange og misbrukt av japanske soldater under annen verdenskrig. Da de kom tilbake ble de utstøtt og foraktet av sitt eget folk. De hadde ikke lenger et hjem eller noen som elsket dem.

Anne har gitt ut sakprosa tidligere. «Å skrive skjønnlitterært gir andre muligheter enn sakprosa,» sier hun. «Fiksjonen har gitt meg frihet til å sanse, dvele og dikte frem det på mange måter har vært språkløst. Både intuisjon og fantasi er jo erkjennelsesformer som gir andre dimensjoner enn sakprosa.»

Si at vi har hele dagen - coverOmslaget, laget av Silvia Morán, forteller den japanske legenden om de tusen traner: Den som bretter tusen traner kan få et ønske oppfylt – eller bli frisk. Jeg leser også en annen betydning i det. Tusenvis av barn ble adoptert fra Korea. Rebekka er den blå tranen som er på vei hjem igjen.

Historien om Rebekka er med stor sannsynlighet en frittstående historie. Det er en bok det går raskt å lese, men som tar lang tid å fordøye. Det er ingen lange setninger, ingen kompliserte ord, teksten er bar og ærlig, og derfor treffer den så godt.

«Det er en helt absurd deilig og nervøs følelse å se boka i bokhandlene. Jeg veksler hele tiden mellom å være veldig stolt av boka og i neste øyeblikk være i tvil om mottakelsen. Og dessuten er det «skummelt» å bli synlig, for det å skrive er jo definitivt en måte å gjøre seg synlig på. Jeg har ennå ikke sett boka i bokhandelen, de stedene jeg har vært og spurt etter den har de ikke hatt den inne, men venner har sendt bilder fra boken i diverse bokhandlere, og det har vært så stas!»

Anne har ikke planlagt en ny bok ennå. «Foreløpig har jeg ingen klare idéer,» sier hun. «Jeg avventer mottagelsen av denne boken først, så får jeg se om jeg blir inspirert til en ny bok.»

Kjære Anne, det er ingenting å vente på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *