Den moderne sivilisasjonens referansepunkt

Roar Ræstad fra forfatterens facebookside
Foto: Solveig Sigmond Ræstad

Bok: Sovende Hunder
Forfatter: Roar Ræstad
Forlag: Vigmostad & Bjørke
År: 2014
Første setning: Hvor lenge hadde han vært borte?

Morfar ble tatt til fange av tyskerne. Han satt på Bjergsted ved Stavanger, omtrent der hvor universitetssykehuset ligger i dag. Han snakket aldri mye om det. Det er mange år siden han døde nå, og den eneste informasjonen jeg har er seks albumsider med bilder. Først fra tida som rekrutt, og siden fra krigen i Stavangerområdet. Ingen datoer. Ingen årstall. Han trodde kanskje at alle visste, at alle ville huske.

Krigen kan virke langt unna nå, selv om vi stadig får ny kunnskap, selv om det stadig kommer nye bøker. «Sovende hunder» er noe så sjeldent som en krim hvor hele handlingen utspiller seg i krigsårene. Å bli kjent med personer, fiktive eller ikke, gjør det lettere å huske. Og å forstå.

Fra morfars fotoalbum: Lieuntnant De la Porte og hans to Feldwebeler slår av en prat med fangene.
Fra morfars fotoalbum: Lieuntnant De la Porte og hans to Feldwebeler slår av en prat med fangene.

«Jeg valgte å skrive om 2. verdenskrig fordi det er en hendelse der så mye dramatisk skjer i løpet av forholdsvis kort tid,» sier Roar, «som berører så mange og der man kan se ettervirkningene i flere generasjoner. Samtidig har 2. verdenskrig en del særtrekk ved seg som gjør hendelsen, i all sin gru, til et referansepunkt i den moderne siviliasjon. I den forstand er det også et tema man ikke blir så fort ferdig med.»

I «Sovende hunder» møter vi Gabriel Navarseth, politibetjent, ektemann, far, elsker. En forsvinningssak som i et fritt Norge ville være ren rutine får store konsekvenser. Gabriel snakker nemlig tysk, og må ofte tolke for det tyske sikkerhetspolitiet. Han må trå svært varsomt. I krigstid er ikke lojalitet alltid like lett å gjenkjenne.

«Krig og okkupasjon fører med seg lojalitetskonflikter,» sier Roar. «De valgene som enkelte måtte ta var nok ikke like innlysende som det etterpåklokskapen forutsetter. Mange levde i gråsonen i en verden der forholdene i ettertid ble oppfattet svart/hvitt. I så måte var kanskje særlig politifolkene en utsatt gruppe under krigen.»

Roars interesse for annen verdenskrig ble vekket av bestefarens fortellinger. Det skjedde mye i Trondheim under krigen. Noen av hendelsene er med i boka, blant annet da nærmere to tusen kirkegjengere protesterte utenfor Nidarosdomen da Dompostens høymesse måtte utgå fordi en NS-vennlig prest skulle velsigne Quislings nye regjering, 1. februar 1942:

Omslag Sovende hunderGabriels blikk stoppet ved den ruvende kirkebygningen fra middelalderen. Steinansiktene på Nidarosdomens vestfront ble tause vitner til det dramaet som utspilte seg ved kirkemurene. Gabriel lukket øynene. Fremdeles kunne han se steinansiktene for seg. Profeter, apostler og helgener. Snart kom de til å så se blodet flyte på nytt. De ventet bare på skuddsalvene. Men skuddene smalt ikke. Isteden hørtes salmesang. Gabriel åpnet øynene. En enslig røst først, deretter stemte flere i, helt til det hørtes ut som om gudstjenesten hadde trengt seg ut gjennom de tunge murene i domkirken. «Vår gud han er så fast en borg.» Gradvis, som når et tunglastet skip manøvrerte klar av et skjær, trakk rekken av konstabler seg tilbake. Hirden forstod ikke hvilken vei utviklingen hadde tatt, og rygget unna. De tyske soldatene gjorde holdt mens offiserene avventet situasjonen. 

«Da jeg skapte Gabriel Navarseth, så jeg for meg en person som var stilt overfor de vanskelige valgene, en person under enormt press, men som likevel gjør sitt ytterste for å utføre sine oppgaver og skjøtte sine forpliktelser under vanskelige forhold, med de hensyn som er nødvendige,» sier Roar. «Han prøver å gjøre det gode i en ond tid. Jeg ga ham en forhistorie med holdepunkter i research-arbeidet, og så spant fortellingen ut ifra ham.»

Roar mener krimsjangeren ga seg litt selv.

Fra morfars fotoalbum: Do-tømming på Bjergsted.
Fra morfars fotoalbum: Do-tømming på Bjergsted.

«For det første er jeg selv historiker og liker romaner med et historisk tilsnitt,» sier han. «Og det norske politiets rolle under 2. verdenskrig innbød til en kriminalfortelling. Jeg syntes det var et intrikat og spennende tema der lojalitetskonflikt står sentralt. Forhåpentlig greier jeg å få fram de prøvelsene samfunn og individ sto overfor under krigen, og hvordan dette påvirker dagliglivet i Trondheim og politiets arbeid, for eksempel under etterforskningene av et mord. Da blir det noe mer enn klassisk krim.»

Det er litt over en måned siden «Sovende hunder» ble utgitt, og Roar har hatt tid til å reflektere litt.

«Å debutere er som et ritt med mange etapper der du gleder deg for hver etappeseier, men ikke kan slippe jubelen løs før du endelig er i mål,» sier han. «Fra å gå gjennom den satte teksten slik den vil se ut i bokform og få den endelige versjonen av omslaget, til å få det endelige manus i trykken. Så går det noen uker før Vigmostad & Bjørkes presselansering, der jeg ble presentert som en av deres mange utgivelser i høst. Deretter det første møte med bokhandlerne i Trondheim. Og så selvsagt å stå med den ferdige boka i hånden. Det var også meget spesielt å se boka i bokhandelen for første gang.»

Bok nummer to om Gabriel Navarseth er i støpeskjeen.

«Jeg kan ikke røpe så mye,» smiler Roar, «annet enn at ting neppe blir enklere for hovedpersonen.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *