Do not let fear keep you from stepping on that ferry

Jessica Brockmole author
Foto: Bazar forlag

Bok: Brevene fra øya (Letters from Skye)
Forfatter: Jessica Brockmole
Forlag: Bazar
År: 2014
Første setning: Kjære fru Dunn, jeg håper De ikke synes det er freidig av meg, men jeg ville gjerne skrive til Dem og uttrykke min begeistring for Deres bok.

Den store himmelen og det endeløse havet går i ett i horisonten. Klare bekker risler og klukker. Små, korte blomster holdes nede av en evig vind. Strendene er kritthvite. Det finnes ingen trær. Dette er Orknøyene. En poet bodde her, og han tryllet frem ord som var like vakre og like nådeløse som landskapet. Han het George Mackay Brown, og da han døde i 1996 var han en gammel mann. Han, denne ensomme, kloke dikteren, som ba til den norske vikingejarl St. Magnus hver kveld, er den jeg tenker på når jeg leser «Brevene fra Øya.» George Mackay Brown følte seg kun hjemme på øyene. Han reiste aldri langt avsted, likevel rommet han hele verden i sine dikt.

Poeten Elspeth Dunn, gift med Iain, bor på Isle of Skye. Her strekker fjelltoppene seg mot lyset. Det er 1912, og hun har mottatt et brev. Det er fra David, en ung beundrer i Amerika. Elspeth har aldri vært noe annet sted enn på Skye, hun har aldri tatt den korte fergeturen til fastlandet engang. Hun er livredd for vann. David blir hennes livline.

«The drama of the landscape certainly attracted me when I visited the Isle of Skye,» sier Jessica. «Mountains, lochs, green hills, crumbling stone, waterfalls that blow straight up. There’s a certain poetry in the island itself, overlaid with history and legend. But it was Skye’s isolation that struck me most as a potential setting for a novel. Historically, the island was set apart from the mainland, beyond the physical distance. For an epistolary novel, the natural separation was perfect. I could envision such a character, bound by the shores of Skye, yet catching a glimpse of the world beyond through an unexpected letter.»

For at brevvekslingen i «Brevene fra øya» skulle bli troverdig, måtte Jessica velge en tidsperiode hvor brev var viktig, men likevel ikke så langt tilbake i tid at språket og referansene ville være utilgjengelige for moderne lesere.

omslag - brevene fra øya - bazar«Når du forteller en historie med karakterens egne ord, er språket avgjørende,» sier Jessica. «Det må både være tidsriktig og engasjerende. Jeg var bekymret for at hvis jeg gikk lenger tilbake i tid enn første verdenskrig, ville jeg ikke ha så mye frihet i språket karakterene mine hadde til rådighet, og jeg ville også ha en begrensning i emner de kunne diskutere. Jeg ønsket at leserne skulle føle at brevene kunne vært skrevet av dem.»

Verden er liten nå om dagen. Å sende en epost går fort, på kun få sekunder kan jeg nå noen på andre siden av kloden. Vi skriver nesten bare jule- og bursdagskort. Hva er galt med å bruke tid på å tenke over det vi skriver? Kladde og føre inn? Hva er galt med å sitte ved kjøkkenvinduet og vente på at postmannen skal komme med et brev?

«Sending a letter involves a great deal of trust that sending an email does not,» sier Jessica. «Of course, emails can go astray. But there’s something about writing out a letter (maybe rewriting, just to be sure it says exactly what you want), folding, addressing, entrusting it to the postman that makes one cross his fingers. There’s a natural tension there. If a reply does not come right away, is it because the envelope has fluttered away in the wind? Or because the recipient’s affections have similarly fluttered away? For both a novel and for life, this adds drama. It heightens emotion. It lets those words feel more dear.»

Jessica sier at av alle brevskriverne i boka, er Elspeths bror Finlay hennes favoritt. Han kom inn i historien på en sent tidspunkt i skriveprosessen, og nå kan hun ikke forestille seg historien uten ham.

«Iain er Elspeths ektemann, David er hennes kjærlighet, men Finlay er en del av hennes sjel. Han drømmer som henne, men han har mulighet til å seile avsted for å oppfylle drømmene. Han elsker og sørger som henne, men han klarer ikke å takle sorgen. Han er det beste og det verste i Elspeth. Jeg håper at jeg har klart å gi ham litt lykke etter alt han må gjennomgå i boka.»

Isle of Skye«Brevene fra øya» handler om kjærlighet. Den handler om sorg. Om familie og identitet. Den handler om mot og frykt. Boka har et historisk bakteppe som fenger, og en detaljrikhet som imponerer.

«Jeg synes det viktigste temaet i boken er å møte frykten,» sier Jessica. «Jeg forsøker å lære barna mine at frykten ikke må holde dem borte fra å ta den fergen. De vet aldri hvilke eventyr som venter på den andre siden.»

Jessicas eventyr begynte i Skottland, da hun flyttet til Edinburgh.

«It’s easy to say that inspiration is tangible,» sier Jessica. «That there is something unique about a place that brings about the muse. In Scotland, I found a wealth of history. I found beautiful landscapes. I found generations of stories waiting to be told. Sometimes all it takes is the right moment in the right place to find the one you want to tell.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *