Et sant eventyr

Geir Tangen - Foto Haakon Nordvik
Foto: Haakon Nordvik

Bok: Maestro
Forfatter: Geir Tangen
Forlag: Mata
År: 2016

Første setning: Denne morgenen, fire dager før lyset ble slukket, stod journalist Viljar Ravn Gudmundsson bredbent på møterommet og nøt atmosfæren rundt seg.

«Heeeeelt surrealistisk fantastisk kult!» sa Askeladden. For det er den han er, Geir Tangen. Han har mange storebrødre som liksom kan bedre, vet bedre, skriver bedre, mer originalt. Men i sitt sotete krimbloggerhjørne har han observert det de store gutta gjør. Lenge. Og når sjansen kom, grep han den. Han skrev selv. Ga ut selv, på eget forlag. Og prinsessa? Vel, hun var hans allerede. Forutseende dame.

Jeg må innrømme at mine forventninger ikke var de høyeste, heller. Å gi ut på eget forlag kan bety så mangt. Og da den dumpet ned i postkassa fikk jeg med en gang øye på bokas svakeste punkt – omslagsdesignet. «Maestro» selger seg ikke akkurat selv. I en bokhandel, når den må stå på helt egne ben, vil den forsvinne. Men vi vet jo at det er det indre som teller.

Geirs eventyr begynte med en anmeldelse i Dagbladet, fra selveste Ingvar Ambjørnsen. En femmer, og ikke et eneste vondt ord. Noen folk i forlagsbransjen må ha kaldsvettet litt. Og det sluttet ikke med Ambjørnsens anmeldelse. Ikke på langt nær.

«Jeg og min kone eier MATA forlag, og vi eier med det alle rettigheter til alle våre bøker, inklusiv «Maestro,»» sier Geir. «I januar tok et svensk agentselskap som heter Ahlander Agency kontakt med oss og spurte om å få lese Maestro. Det endte med at jeg inngikk kontrakt med dem. Nå selger de rettighetene til Maestro i innland og utland samt til mine to neste bøker.»

«Onsdag 2.mars ble det offentliggjort til utvalgt presse at Gyldendal har kjøpt rettighetene til pocketutgaven og ebokutgaven av «Maestro,»» fortsetter han. «Samtidig har de kjøpt opp alle rettigheter til bok 2 med arbeidstittel «Hjerteknuser.» Der stiller de også med redaksjonell hjelp til meg gjennom hele skriveprosessen. MATA beholder selv rettighetene til hardcover av «Maestro,» mens lydbokrettighetene allerede er hos Cappelen Damm. Det er Ahlander Agency som har forhandlet frem avtalen med Gyldendal forlag i Norge.»

«I tillegg har MATA forlag gjennom Ahlander Agency nå solgt rettighetene til «Maestro» til både Finland, Danmark, Nederland, Russland, Tyskland og Tyrkia,» sier Geir. «Sterke store forlag alle steder, og de fleste av dem handler også om bok 2 og/eller 3 i min Kaizers-serie. Det vil si at vi nå vil få «Maestro» på minst seks språk i tillegg til norsk.»

BÆM.

Knockout.

På både Per og Pål og bokbransjen.

«Maestro» er debuteventyret de fleste bare kan drømme om. Og det med en historie som ikke vil annet enn å underholde.

«Hva vil en egentlig med krim?» spør Geir. «Det er vel å skrive spennende og underholdende historier. Jeg har ingen Fossumske tanker om å si noe dypt og meningsfullt om samfunnets skjevheter og de dype avgrunner som et menneske kan befinne seg i. Dette er ren underholdningskrim uten noen større baktanker enn at jeg hadde en god historie som jeg hadde lyst til å fortelle.»

«Gjennom tre år som krimblogger har jeg lest 160 krimbøker,» fortsetter han. «Det har vært en enorm inspirasjonskilde til min egen historie. Samtidig har jeg lært enormt mye om bokbransjen, og hvilke mekanismer som er i gang rundt en bokutgivelse. Jeg hadde lært meg mye om hva som skulle til for å klare å nå gjennom lydmuren. Gjennom bloggen fikk jeg også mange lesere, også innen forfatterkretser, som utvilsomt har vært hjelpere i prosessen med «Maestro.» At bloggen har vært så mye lest har også gitt meg en del cred, og det har skapt en forventning der ute rundt min egen utgivelse.»

Maestros hovedperson er journalisten Viljar Ravn Gudmundsson. Ufrivillig havner han midt oppi en seriemorders personlige rekviem. Det er en historie som i utgangspunktet var vanskelig å selge til forlagene.

Omslag - Maestro«Jeg hadde et møte med Tigerforlaget høsten 2014. De hadde lest mitt råmanus, og ville snakke med meg i Oslo. Dumme meg trodde jeg skulle til Tiger(staden) for å signere bokkontrakt. Slik var det ikke. I et møte som varte i to timer fikk jeg en haug med innspill til hvordan jeg burde endre historien for at den skulle bli god nok. Resten av høsten brukte jeg på å prøve å skrive om «Maestro» slik DE ville at den skulle være. I desember ga jeg opp. Jeg likte ikke deres «Maestro.» Jeg likte min … Derfor beholdt jeg kun et biplott som de hadde inspirert meg til å skrive. Det resterende kastet jeg over skuldra, og stolte på at min egen Maestro-historie var god nok. Slik sett fikk jeg mer hjelp av Pantagruel i en konsulentuttalelse fra dem i januar 2015. Den var veldig nyttig, og jeg lyttet til det meste av det de hadde av innspill på mitt manus.»

Her rører Geir ved en av de største utfordringene skrivende mennesker har. Tvilen.

«Min største utfordring var uten tvil å stole på at jeg skrev godt nok,» sier Geir. «Jeg hadde dager jeg var bråsikker på at jeg kom til å bli gjort til latter i hele krim-Norge dersom jeg skrev ferdig «Maestro.» Jeg syntes tidvis at dette var noe av det dårligste noen noen gang hadde skrevet innen norsk krim. Slike tanker kom ofte når jeg hadde hatt et lengre opphold fra skrivingen, eller hadde skrivesperre, eller skrevet noe dårlig dagen i forveien. Løsningen ble Tom Egeland. Han fortalte meg at dette var tanker han også satt med i skriveprosessen til hver eneste bok. «Bare skriv videre,» sa han. «Drit i hvor dårlig du synes det er. Alt kan redigeres senere.» Så gjorde jeg det, og når jeg leste gjennom det jeg hadde skrevet viste det seg gang på gang at det faktisk ikke var så ille likevel. Å tørre å fullføre var et annet problem jeg støtte på. Jeg tror jeg brukte tre måneder på de siste tre scenene. Var alltid noe annet jeg heller kunne gjøre …

«Maestro» har et tidvis komplisert plott. For en som aldri har skrevet før, eller en som aldri har skrevet så langt før, kan det være mye å holde styr på.

«Jeg har brukt «The Marshall Plan of novel writing,»» sier Geir. «En oppskrift i hvordan du skriver en roman fra start til mål. Dette er boka Tom Kristensen brukte i sine første thrillere, og jeg brukte den ganske så slavisk i plottingen og karakterbyggingen. Det innebærer at en planlegger ganske detaljert for eksempel 80 scener som til sammen skal utgjøre handlingen i romanen. Hvilke karakterer skal være med, hva skal skje, hva er konflikten, hva er spenningspunktet og formålet med scenen, hvor skal det foregå, hvilke spor/villspor skal legges ut, hvem har synsvinkelen osv. På den måten hadde jeg et rammeverk som kunne inneholde et komplisert og omfattende plott. Rammen var sterk nok til å holde på ordene, bruker jeg å si. Det forhindret meg i å havne på ville veier i skrivingen, og uansett hvor lang pause jeg hadde hatt, så kunne jeg alltid gå tilbake og begynne der jeg slapp sist. Scene 37, ja. La oss se hva vi har planlagt der … Marshall Plan burde vært utgitt på norsk. Den er helt uvurderlig i min planlegging, og min aller beste venn.»

I utgangspunktet signerte Geir kontrakt med Comino forlag. Så ble han nødt til å satse, nødt til å gjøre hele jobben selv:

«Det var i utgangspunktet ikke noe jeg valgte,» sier han. «Jeg skrev under for min kones forlag Comino i fjor vår, og jobbet med deres redaktør fram mot utgivelse i januar. Så møtte forleggeren veggen og ble langvarig sykmeldt. Han måtte ta en pause fra alt som het bøker og utgivelser. Da var jeg og min redaktør nesten i mål, og jeg elsket historien slik den var blitt. Hadde liten lyst å gå tilbake til andre forlag for å gå gjennom kverna enda en gang med en ny redaktør. Jeg og min kone hadde lært oss det meste gjennom flere års arbeid, og vi så at dersom vi var villig til å betale for gode hjelpere på redaktørsiden, på design, trykking, språkvask, distribusjon og markedsføring … Ja, da kunne vi gi ut boken selv like godt som hvilket som helst forlag. Vi valgte å satse, og angrer selvsagt ikke på det nå. I februar har vi også kjøpt opp alle rettigheter til begge Agnes sine romaner, slik at nå eier vi alt selv.»

Geir kaller «Maestro» og oppfølgeren for sin Kaizers-serie. Noe som vitner om god musikksmak.

«Gyldendal har tanker om en 2017-utgivelse, og jeg skal skrive ferdig et råmanus innen høsten 2016,» sier Geir. «Forutsatt at jeg får det på plass så blir det nok trolig en ny Viljar og Lotte-historie neste år. Jeg skal møte min redaktør Harald Fougner i Gyldendal for samtaler under Krimfestivalen neste helg, men de liker min idé til bok 2. «Hjerteknuser» er inspirert av Kaizers låt med samme navn, vel og merke i min tolkning. Jeg ser en far og en sønn, og et forhold som blir satt på alvorlige prøver. Godt inspirert av historier som for eksempel Harlan Cobens «Hold tett» og William Lanleys «Til Jacobs forsvar,» så vil «Hjerteknuser» bli en mer intens roman på det personlige plan for Viljar Ravn Gudmundsson. Uten å si for mye om hva som vil skje, så settes far-sønn forholdet mellom ham og Alexander på alvorlige prøver. Jeg fortsetter også min hyllest til krimsjangeren ved å denne gangen lokke fram et «lukket rom-mysterium». Om jeg klarer å skru det sammen gjenstår å se…»

2 kommentarer til «Et sant eventyr»

  1. Tilbaketråkk: Geir Tangen – Maestro |

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *