Fantasien er vårt viktigste våpen mot fortvilelsen

Øystein Wiik - foto Niklas Lello
Foto: Niklas Lello

Bok: Dødelig applaus / Den syvende nøkkelen
Forfatter: Øystein Wiik
Forlag: Aschehoug
År: 2010 / 2015
Første setning: Det var pause. / Alfredo hadde aldri sett så høye bølger før.

Det var første desember 2010, og det begynte å bli kaldt ute. Jeg og mine venninner sto i døra til Vaskeriet kulturhus, stolt støttet av Groruddalssatsingen og uendelige timer med frivillig arbeid, med hjertet i halsen. Tittet oss rundt. Når kommer han? Han skulle vel vært her nå?

Vi hadde invitert selveste Øystein Wiik. Operasanger, skuespiller og nå også forfatter. Han hadde sagt ja, han skulle komme. Han hadde skrevet en krim som omhandlet operamiljøet, og med seg til Vaskeriet denne kvelden hadde han en pianist. For det holder ikke bare å snakke om opera, må vite.

Vi var ganske nervøse der vi sto. Han var den største kjendisen vi hadde invitert så langt, og hva slags primadonnanykker får du ikke når du har sunget i de store operahusene og kanskje er rusa på applaus?

Det var ikke en nykke noe sted.

Omslag - Dødelig applausI stedet traff vi en vennlig debutant som brant for boken sin, som hadde et budskap og en plan. Han var dog litt over middels scenevant.

Du merker det når en forfatter virkelig vet hva han skriver om. Øystein tok oss med inn i operaens verden, selveste James Medina sto på scenen i Oslos nye operahus. Da smalt det. En stjerne falt. Et mysterium begynte.

«Jeg har alltid vært glad i thrillere, spenningsromaner og krim, så da jeg først skulle debutere som forfatter var det et naturlig valg,» sier Øystein. «Formspråket innen sjangeren appellerer også, som en intellektuell øvelse.»

Øystein lot Tom Hartmann få hovedrollen, en litt uvanlig fyr, skribent i et operamagasin. Han viste seg å ha mer guts enn en skulle tro. Tom Hartmann er nå hovedperson i flere bøker.

«Tom Hartmann er blitt en mann som er avhengig av et høyt adrenalinnivå,» sier Øystein. «Han er ikke veltilpass når han må gå langs oppmerkede stier, og søker nok ubevisst mot trøbbel. Han er blitt barskere etter fire bøker, mye påg runn av det han har opplevd, men jeg prøver å holde ham innenfor rammen: et vanlig menneske som gjør uvanlige ting. En seriefigur vil alltid være i utvikling, så han fortsetter å overraske meg, ta uventede vendinger. Jeg trives godt med ham som karakter.»

Vaskeriplakat - Katja Johanne Pihl
Plakaten som inviterte til Vaskeriets arrangement.

Øystein trives faktisk så godt med Tom Hartmann at den femte boken er skrevet. Bare redigering og finpussing gjenstår.

«Og jeg har nummer seks i bakhodet allerede,» smiler Øystein.

Øysteins forfatterskap tar opp viktige temaer.

«Jeg vender ofte tilbake til dette med barn og familiekonstellasjoner,» sier han. «Jeg er veldig opptatt av hvordan de små skrittene kan lede til store forbrytelser. Og hvordan vi mennesker ikke merker at vi endrer oss, før det er for sent. Hevn er nok også en motor i flere av fortellingene mine. Men primært er jeg opptatt av å fortelle historier, spennende historier. Det tror jeg at jeg lykkes ganske godt med.»

I morgen (27. mars 2015) lanseres «Den syvende nøkkelen,» og med denne boken debuterer Øystein som forfatter for ungdom.

«Den syvende nøkkelen» kom i stand etter en initiativ fra filmregissøren Hallvard Bræin,» sier Øystein. «Han hadde noen tanker rundt en mulig film, og spurte meg rett og slett om jeg hadde lyst til å skrive en historie som kunne bli den filmen. Nå er boken her og det blir film, med Hallvard som regissør og NordicStories som produsenter.»

Omslag - Den syvende nøkkelenMed fantasythrilleren «Den syvende nøkkelen» tar Øystein oss med tilbake til operaen. Hovedpersonen er Alfredo, og vi følger ham gjennom den fjerde veggen og inn i ukjent land for å redde faren hans. Faren har ikke vært seg selv etter hans kone, Alfredos mor, havnet i koma etter en ulykke. Alfredo og hans venninne Aija resonnerer seg frem til at han må være i den gamle operaen.

«»Den fjerde veggen er den usynlige veggen mellom scene og sal,» sier Øystein. «Bak den fjerde veggen lever alt som har vært spilt på scenen videre. Der finnes det et univers av gjenglemte rolefiguerer og mysterier.»

Landet heter Tritonia, og Alfredos far, Viktor Lindeman, beskriver det slik:

Det finnes et land der ekkoet av alt vi forestiller oss lever videre.
Havet utenfor er skapt av tårer.
Himmelen over mangler stjerner, fordi fantasien er lagt i lenker.
Men en dag kommer det en frigjører.
Én som lyser sterkere enn den blå solen på den gulbleke himmelduken.
Han skal henge stjernene opp igjen, slippe fri fantasien,
og gi innbyggerne i landet troen,
håpet og kjærligheten tilbake.

«Den syvende nøkkelen» deler mange fellestrekk med eventyrene. Det er ganske naturlig når den er bygget på operamyter. Her finnes den flyvende Hollender, Blåskjegg, drager, tinnsoldater, sverd og selveste Nattens Dronning. Her finnes også gode hjelpere som Nøtteknekkeren og Musekongen, magi, en god venn, og tro, håp og kjærlighet. Det er stort driv og få pustepauser. Den kunne egentlig begynt med «Det var en gang.»

«Å skrive ungdomsbok er akkurat like vanskelig som å skrive en voksenbok,» sier Øystein. «Det krever andre virkemidler enn en blodig krim, men samtidig er det jo samme krav til spenning og fremdrift i historien. Men det viktigste budskapet er at fantasien er vårt viktigste våpen i kampen mot fortvilelsen,» avslutter han.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *