Finale i Forfatterfight: Litteraturens Grand Prix

Forfatterfightplakat
Plakat for Forfatterfight

Det er like mye nerver. Det er like mye fokus på opplevelse. Det er like svett. Men fokuset på innhold, det er mye større

Kulturhuset på Youngstorvet er fylt til randen. Praten går i samme rytme som musikken DJ Mariann «Surferosa» Thommessen spiller. Dette er det fjerde arrangementet i Forfatterfight, og det siste for denne gang. Gjennom tre delfinaler har dommere og publikum valgt seks finalister. De sitter nå på klappstoler på første rad og niholder på manuskriptene sine. De har valgt antrekkene sine helt selv. Premien er ikke bare heder og ære, det er også en høythengende bokkontrakt. Og undertegnede er stolt over å være med i Forfatterfightgjengen som har utviklet konseptet og jobbet så inderlig hardt for å få det til å fungere.

«Forfatterfight er både gøy og fryktelig å være med på,» sier dommer Øystein Wiik, som i kveld er i juryen sammen med Helene Uri, Anne B. Ragde og Tom Egeland. «Vi må velge ut noen, og jeg håper at de som ikke vinner ikke blir vonbrotne. Dette er ikke den eneste veien til Rom.

«En bokkontrakt er flott,» fortsetter han, men dette arrangementet levendegjør litteratur. Alt som bringer fokus på muligheter er positivt. Bredde skaper topper. Dette skjer i alle prestasjonsrelaterte ferdigheter. Så det er klart det kan dukke opp bra ting i kveld!

Musikken fader ut. Kveldens programledere, Tiger Garté og Anette Garpestad, går opp på scenen. Det hersker ingen tvil om hva konseptet er: På sceneveggene henger boksehansker. Juryen blir introdusert. Hendene skjelver. Vi er i gang.

Finalistene leser tre minutter hver. Ikke en eneste gang trenger vi å avbryte ved å ringe i bjella. De vordende forfattere har øvd, det er tydelig. Og de fortjener å få navnene sine her, i den rekkefølgen de leste: Eskil Åsmul, Ingebjørg Liland, Torkil Torsvik, Maria Mørkrid, Thomas Espevik og Anna Lunde Kolstad. Modige, dyktige mennesker.

De leser i bare 18 minutter til sammen. Og så er det pause, og folk har tid til å bestemme seg for hvem de liker best, hvem de tror går videre, og hvem de vil hyle til de mister stemmen for at skal vinne. For det fungerer slik: Dommerne velger ut de tre de synes er best. Og så bestemmer publikum, ved hjelp av desibelmåler, hvem vinneren er.

FF - programledere og jury
Foto: John Andresen

Det er en god pause. Hans Olav Lahlum leser fra begynnelsen på sin kommende roman, «Maurtuemordene.» Og så går selveste Bertine Zetlitz opp på scenen. Kun med en eminent pianist ved sin side synger hun tre låter. Fra hjertet. «Det er gøy å synge for dere,» sier hun fra scenen. «Det føles som dere er et skjerpa publikum. Da blir jeg alltid litt nervøs – og veldig inspirert.

Under Bertines opptreden sniker juryen seg fra backstage og ut for å trekke litt frisk luft. I den grad fire så kjente forfattere kan snike. Jeg skjønner at de har kommet til enighet.

Å få en sjanse til

Eskil Åsmul er førstemann videre. Han leser i ett minutt. Publikum hyler og plystrer og skriker. Så ropes Ingebjørg Lilands navn opp. Hun leser i ett minutt. Publikum hyler og plystrer og skriker. Tredje finalist er Thomas Espevik. Han leser i ett minutt. Vennene hans flytter seg nærmere desibelmåleren og skriker så høyt de makter, og jeg er sikker på at Thomas er vinneren.

Uansett er de vinnere, disse tre. De to som ikke får bokkontrakt får intensjonsavtale og skrivekurs. En drøm kan godt gå i oppfyllelse for dem også.

Programledere og jury konfererer. Nikker bekreftende til hverandre. Trekker pusten. I salen venter jeg på at noen skal dra historien med knappenåla.

FF - Eskil Åsmul
Foto: John Andresen

«Og vinneren er… ESKIL ÅSMUL!» Med en halv desibel.

«Det er han med buksene, det!» sier en i publikum. Jepp, tenker jeg, curlingbukser er kult når man vinner.

Eskil får blomster og diplom og en kjempepokal. Men størst av alt er smilet. Eskil har nemlig gitt ut en novellesamling før, til det Tom Egeland karakteriserer som «Den store stillheten.» Ingen har noen sinne lagt merke til Eskil. Kanskje gjør de det nå. Han er en verdig vinner.

«Jeg hadde auditions med egne tekster før finalen,» sier han. «Og jeg valgte den som fungerte best.»

Nå skal han skrive roman. «Jeg holder på med en roman som heter Fuzz. Den har tre hovedpersoner. En gutt som får juling av sin far, nabojenta, som er ei 30-årig pønkedame, og en uteligger som holder til i et flott hus litt borti gata. Huset brenner ned, og gutten og jenta begynner å grave i uteliggerens historie. Kort fortalt handler det om en superhelt som ikke skjønner at han er superhelt.»

PR- og informasjonssjef i Juritzen forlag, Stig Arnesen, jubler for å ha fått Eskil med på laget. «Først skal han få en redaktør,» sier han. «Så skal vi utarbeide et godt manus. Jeg vil tro at utgivelsen kommer i løpet av 2015.»

Det gleder jeg meg til. Og jeg gleder meg til en ting til. Til høsten blir det debutantfestival, annonserer Tiger Garté. Den skal jeg være med på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *