Fornuft, følelser og hårete mål

Hanne Kristin Rohde - foto Kagge forlag
Foto: Kagge forlag

Bok: Mørke hjerter
Forfatter: Hanne Kristin Rohde
Forlag: Kagge
År: 2014
Første setning: Hun våkner på en smal seng.

På Fjellhus, der jeg har vokst opp, hadde beboerne siden 1895 klaget til kommunen over mangelfullt politioppsyn. Bare en kveld i uka gikk to politibetjenter en runde i området. I 1909 kjøpte kommunen huset Fjeld, helt nederst i Teisenveien. Husets ene leilighet ble innredet til kontor, mens de andre tre ble bebodd av politifolk. Fjellhus hadde fått sin politistasjon.

Lokalhistoriker Johs. Brenna skrev i sin bok «Toppen i Akersdalen» at politikonstablene patruljerte i gatene hver dag. De var koselige, håndfaste karer i fin uniform og politihjelm med blank messingkule på toppen. Det stod respekt av dem. Barna på Fjellhus og Teisen ble noen ganger truet med at de ville bli tatt av politiet hvis de gjorde noe galt, men det var ikke særlig til trussel. Politiet var deres venner, som de så daglig.

I 60 år var det politistasjon på Fjellhus, men da Aker ble slått sammen med Oslo, ble stasjonen nedlagt. Alt skulle sentraliseres i byen. Bare minnene er igjen.

20. juni 2014 sier leder av Seksjon for volds- og seksualforbytelser, Hanne Kristin Rohde, opp sin jobb i politiet. Hun har vært leder i 20 år. 20. august skriver hun en kronikk i politiforum. Den handler om hvorfor endring av organisasjonskartet ikke er måten å effektivisere politiet på. Hun skrev at store enheter truer opplegget med lokalt politiarbeid, og at veien å gå er en politilederreform. Relasjonsledelse. Nøkkelord for reformen er dialogkompetanse, prestasjonshjelp og kunnskap om å gi og ta tilbakemeldinger.

«Folk lar seg påvirke av følelser i like stor grad som fornuften,» sier Hanne Kristin. «Samarbeid og tillit, som er kjernefaktorer for resultatoppnåelse, lar seg ikke instruere. De er levde verdier.»

«Ledelse er ikke en forfremmelse, men et valg,» fortsetter hun. «Som leder har jeg en etisk forpliktelse til å se mine medarbeidere, tenke «hvem vil jeg at du skal være i møte med meg,» og behandle dem slik at de etter et møte eller en samtale med meg føler seg fysisk sterkere, mer kompetente og i stand til å ta ut det beste i seg selv.»

De fleste har vært borti ledere vi gruer oss til å møte i gangene, ledere som ikke ser poenget med å spørre hvordan du har det, ledere som slipper en bunke papirarbeid på pulten din fredag ettermiddag med frist til mandag morgen, ledere som baksnakker og favoriserer.

Da Hanne Kristin begynte å skrive bok var hun fremdeles ansatt i politiet. Hun hadde hatt besøk av Anne Gaathaug i Kagge forlag, og en stund etter besøket bestemte hun seg for å skrive. Hun hadde et veldig klart mål, nemlig å formidle tre ting: Krim, ledelse og politikk.

«Det skulle være en utradisjonell krim,» sier Hanne Kristin. «Jeg ønsker å møte markedet der ute, og det markedet er modent for en krim som ikke bare skal finne gjerningspersonen, men også hvor andre temaer kan få plass og gi farge til handling og karakterer.»

Hovedpersonen Wilma Lind har truffet det norske folk midt i hjertet.

«Hun er en av oss,» sier Hanne Kristin. «Hun er en vanlig kvinne som står i små og store hverdagsutfordringer, uten å ha diagnoser av ulike slag. Hun tar gode og dårlige valg, opplever utfordringer både hjemme og på jobb, noe vi alle gjør. Jeg tror endel lesere tenker «Jeg kunne vært Wilma/Jeg er Wilma.» Dette gjør at mange trykker henne til sitt bryst.»

Omslag Mørke hjerter - Kagge forlagDet er unektelig likhetstrekk mellom forfatter og hovedperson. Blant annet har Wilma samme stilling som Hanne Kristin hadde. Og Wilma har et komplisert forhold til sin nærmeste sjef, visepolitimester Tone Bylien. Mange lesere har hisset seg grundig opp på Wilmas vegne. Tone er en slik leder Hanne Kristin ønsker å reformere.

«Undergravende, motspillende ledere er gjerne lojale støttespillere oppover,» sier Hanne Kristin. «Da blir medarbeideren ikke tatt på alvor eller ansett som sart. Mitt råd til alle som har en slik leder, enten du er mann eller kvinne, er: Vit at det ikke er du som gjør noe galt. Behold troen på deg selv. Oppsøk coach eller verneombud eller fagforening. Få oppførselen til vedkommende frem i lyset på en skikkelig og ordentlig måte. Ikke møt urett med urett. Vær saklig. Men det aller viktigste er å hente frem urkrefter og sakte, men sikkert lære å takle det. Motgang gjør sterk! Det er i alle fall min erfaring.»

Wilma finner urkreftene. Hun kjemper for å drive en god etterforskning uten at politiets stramme økonomi eller håpløse ledelse stopper den. Hanne Kristin har blitt veldig glad i Wilma, og hun er spent på hvordan hun kommer til å utvikle seg. Hanne Kristin har også sans for Bjarne, Wilmas kollega og leder av voldsavsnittet.

«Han er en røff type, men lojal så det holder,» smiler hun. «Vi trenger alle en slik ved vår side!»

For det har stormet rundt både Wilma og Hanne Kristin. 13. september var Hanne Kristin på forsiden av Dagbladet. Der sto det blant annet om en duell med Jo Nesbø og om kriser i norsk politi.

«Det er ikke Hanne Kristin Rohde som skal vinne en duell med Jo Nesbø,» sier hun. «Det vil nok i mange år, kanskje bestandig, være Nesbø på den ene siden og oss på den andre. Men: Wilma kan vinne en duell med Harry Hole. Og det kommer hun til å greie, fordi krimleserne trenger henne. Bare vent og se!»

Tidlig i 2015 kommer en ny bok om Wilma Lind.

«Dette blir også en bok med krim, ledelse og politikk,» sier Hanne Kristin, «slik som «Mørke hjerter,» med et svært viktig politisk tema som rød tråd. Wilma blir sterkere og tydeligere, Bjarne er med, Tone er der, og noen nye kommer til.»

Og politikrisene? De uttaler Hanne Kristin seg ikke om etter at hun har sagt opp. Men en krise har hun likevel kommentert i media: Dårlig fokus på ledelse. For vi er alle ofre på effektivitetens alter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *