Frihetens identitet

Maren Engelschiøn - foto Cappelen Damm
Foto; Cappelen Damm

Bok: En del av meg
Forfatter: Maren Engelschiøn
Forlag: Cappelen Damm
Første setning: Rulleteksten til indianerfilmen glir over skjermen.

Da jeg var barn kjente jeg til disse indianerne: Lille Hiawata, søsteren hans Solsikke, og faren Store Høvding. Da jeg ble litt eldre leste jeg gamle Sølvpilenblader, og ble kjent med ikke bare Kiowahøvdingen selv, men også hans blodsbror Falk, lillesøsteren Månestråle med den høye splitten (kjekt når hun drev med judo) og pumaungen Tinka. Lille Hiawata og familien bodde i telt og levde lite dramatiske liv annet enn når de dumpet borti en bjørn eller noe. Sølvpilen og stammen hans holdt til i Fredsdalen i Colorado, og Sølvpilen tilbrakte mye av sin tid som diplomat og meglet mellom blekansikter og rødhuder.

Hvis Lille Hiawata hadde levd i nå ville han kanskje vært seriekriminell og rusmisbruker. Sølvpilen hadde drevet et casino, Store Høvding hadde vært alkoholiker, Månestråle hjemløs og Falk hadde vært en dobbeltmoralsk politimann som ikke i det hele tatt ville indianernes beste.

«En del av meg» tegner et bilde et sted i midten. Et bilde som er mye nærmere virkeligheten, men som overhodet ikke legger skjul på indianernes tøffe kår, og deres tap av identitet, i USA.

18-årige Ida er hovedperson. Hun er kvart indianer og føler seg utenfor i Norge. I familien. Hun bestemmer seg for å dra på sommerskole til Minnesota for å studere Creative Nonfiction og for å finne halvbrødrene sine – faren vet hun er død.

«Store deler av Minnesota er flatt slettelandskap med 10.000 innsjøer,» sier Maren. «Klimaet minner om det norske – bare litt varmere somre og litt kaldere vintre. Etter å ha bodd i Minnesota i fem år på begynnelsen av 90-tallet, vil jeg beskrive staten som full av svært vennlige, kristne, konservative, norskelskende og regelbundne amerikanere, med sterk tendens til dobbeltmoralsk tolkning av begrepet frihet. Ida opplever en begrensing av sin personlige frihet fordi hun bor på dorm på et kristent college og ikke er 21 år, og samtidig får hun, fra et norsk perspektiv, for mye frihet i metodene hun kan bruke da hun intervjuer en indianer. Dette blir det konflikter av, og spenning! «En del av meg» handler lite om indianere i seg selv.»

«Ida har en romantisert idé om faren sin, og hans tanker om frihet,» fortsetter Maren. «Hun kobler det lille hun vet om faren med det hun vet om frihetstanken til tradisjonelle indianere. Dette vil hun assosiere seg med, men hun er mye norskere enn hun tror.»

Idas idealistiske tankegang  er nødt til å krasje med virkeligheten. Men Ida og kameraten Will, som er cowboy, lar seg ikke stoppe av noen tøffe tak.
«Ida og Will er personer som ikke velter i motgang, men som blir sterkere og mer definerte av det,» sier Maren.

Blant annet har Ida et ublidt møte med Paul, en indianer hun har intervjuet. Han likte ikke å lese om livet sitt svart på hvitt, og truer med å ta sitt eget liv. Hendelsen er sann og løst basert på Marens egen opplevelse. Å ha tilbrakt fem år i Minnesota betyr nemlig grundig research. Det synes.

«Jeg har brukt flere situasjoner og dilemmaer jeg har vært i selv, men endret på omstendighetene og hva som skjer og med hvem. En grunn er at Ida ikke er meg, og en annen er at Idas historie er mye spenstigere enn min egen.»

Omslag - en del av megIda reiser for å finne en bit av seg selv hun føler mangler. Et brikke til puslespillet. Hun er ikke den eneste som mangler en brikke, og hun er ikke den eneste som er overbevist om at livet blir komplett når, og ikke hvis, hun finner den.

«Ida ble 18 år fordi alderen symboliserer et potensielt vendepunkt i livet,» sier Maren. «Alle valgene en 18-åring står overfor skaper et inntrykk av mye frihet. Jeg er opptatt av begrepet frihet – hvorfor det er så forlokkende, men også balansegangen mellom det å oppfylle seg selv og ta hensyn til andre. Og hva skjer med oss hvis friheten vår blir svært begrenset?»

«En del av meg» når bredere enn målgruppen, young adult.

«Det kan være fordi at jeg ikke har undervurdert en 18-årings intellekt?» undrer Maren seg. «Ida tenker jo som en voksen på mange måter. Jeg tror også mange eldre lesere er nysgjerrige på hvordan det er å være 18 i dagens samfunn, og liker å mimre tilbake til den gang alle mulighetene var der for dem.»

Ida griper mulighetene. Hun er en typisk 18-åring som drar på fest når hun ikke får lov, kommer for sent tilbake til colleget om kvelden og generelt tøyer noen grenser. Og slutten, vel… den røpes ikke her, i hvert fall.

«Gjennom hele romanen har ingen ting vært helt svart eller hvitt, og derfor kunne jeg ikke plutselig ha en helt avklart slutt,» sier Maren. «Jeg ville vise at Ida mot slutten av boken har muligheten til å gripe an livet med en litt annen innstilling enn hun har hatt tidligere. Nå har hun verktøyet som kan hjelpe henne til å nyte livet sitt.»

«En del av meg» har fått mye ros, og blant annet blitt kalt «unorsk» av Dagbladet.

«Det tolket jeg som at romanen min blir oppfattet som original, og derfor tok jeg det som et stort kompliment!» sier Maren. «Et av temaene i boken er journalistisk etikk, sett ulikt gjennom norske og amerikanske øyne, og det er jo ikke akkurat hverdagskost i en norsk ungdomsroman.»

«Jeg begynte på en frittstående oppfølger» fortsetter hun, «men så følte jeg at jeg hadde litt for mange retningslinjer å følge … Det er neppe overraskende å si at jeg har behov for å føle meg fri? Nå er jeg i gang med det jeg tror blir en roman for voksne.»

«En del av meg» trenger ingen oppfølger. Ida står trygt på egne ben.

2 kommentarer til «Frihetens identitet»

  1. Så fantastisk, Gratulerer så mye! 🙂
    Denne har jeg lyst til å lese, og jeg er en bit forbi stadiet «unge voksne» 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *