Hver generasjon bør ha sine egne eventyr

Tor Åge Bringsværd
Tor Åge Bringsværd og katten

Bok: Rundt solen i ring
Forfatter: Jon Bing og Tor Åge Bringsværd
Forlag: Gyldendals Lanternebøker
År: 1967
Første setning: Det var en gang to knappenåler som hadde en ballong sammen.

I 1967 dro min far til Narvesen i Stortingsgata for å kjøpe «Rundt solen i ring» for lommepengene sine. Narvesen i Storgata hadde byens beste science fiction-avdeling. Boka kostet 9 kroner og 50 øre. Faren min hadde tjent pengene ved å gå med søpla, gjøre lekser, rydde på rommet og i hagen. Han var 12 år.

Hvilken verdener denne boken åpnet for ham. Han leste om magi i Faraoens have, om Mosanke som vokste opp på en annen planet og stjal et romskip for å komme til jorden, om drager, tidsreiser og kyborger. Han leste om hat og nestekjærlighet, ensomhet og fellesskap. Han satte ringer og kryss i innholdsfortegnelsen.

Jeg var også omtrent 12 år da jeg leste denne boken første gang. Jeg lå, satt, og sto og leste, jeg slukte hver historie rått. Kanskje er det meningen at du skal stanse opp og tenke igjennom hva du har lest etter hver novelle, men jeg ville ha mer av disse fremmede verdenene, flere brønner omkranset av sølvfargede trær, flere snakkende fugleskremsler ved navn Lessandro, flere byer under bobler. Jeg hadde ikke tid til å stoppe.

Tyve år etter

Nå, tyve år etter, leste jeg boka igjen. Det kvalifiserer den til en eksklusiv liste over bøker jeg har lest to ganger. Det er ikke mer enn femten bøker på den lista. Jeg leste den igjen med en kvinnes referansepunkter. Jeg satte pris på andre elementer i novellene. Men jeg leste den like fort, denne gangen i godstolen jeg har arvet av mormor, med katten på fanget og notatboken ved min side.

Denne gangen, tyve år etter, gjorde det vondt i hjertet å lese «Matt 18.20.» Det gjorde så vondt at jeg måtte lese de fire sidene høyt for min mann. Han fikk en sinnarynke i pannen midtveis, og tårer i øynene på slutten. Akkurat som jeg.

Jeg spurte Tor Åge Bringsværd om denne novellen. «Faktisk fikk jeg bare gode tilbakemeldinger på referansene til Bibelen,» sier han. Og «Matt 18.20» ble lest høyt i de fleste kirker her i landet, og brukt i utallige andakter! For ikke å snakke om at den ble gitt som stiloppgave på skolene, noe den fremdeles brukes til.»

Det er ikke bare denne novellen som har fått en annen dimensjon på disse tyve årene. Fortvilelsen i «Korkens ark» kjente jeg tydeligere. Ensomheten Thomas opplever, lengselen Mosanke og kyborgen føler er gjenkjennelig.

Men Tor Åges favoritt er, hvis han må velge, «Byen under boblen.»

«Det er den eldste av dem alle sammen,» sier han. «Jeg skrev mesteparten av den mens jeg ennå gikk på videregående, eller gymnaset, som det het den gangen.»

Tor Åge traff Jon Bing på et studentmøte. De begynte å krangle om hvem som visste mest om Ray Bradbury og forfatterskapet hans. Det er slike krangler det blir vennskap av. De valgte å skrive sammen av praktiske grunner: Ingen av dem hadde nok til en bok alene. Og de valgte noveller fordi noveller er korte, og som Tor Åge poengterer: «Det er hyggelig å skrive noe du kan se slutten på i løpet av et par dager!»

Tor Åge sier han aldri leser om igjen det han har skrevet. Jeg mener at fabelprosa, særlig hvis den er skrevet av Bing & Bringsværd, ikke kan leses mange nok ganger.

«Fabelprosa er aktuelle fortellinger som er skrevet i tradisjonen fra eventyr og myter,» forklarer Tor Åge. «De er på en måte «elektriske eventyr.» For det er ikke nok med Grimm og 1001 natt. En hver tid trenger sine egne eventyr. I dag bør det skrives eventyr om genmanipulering, kunstig liv, overvåking og bruk-og-kast-samfunnet, blant annet.»

Bing & Bringsværds fabelprosa er stort sett aktuell fremdeles. Men hvem tar utfordringen og skriver eventyrene for 2014? Kanskje finnes svaret i musikken:

Det er papir fra en hel liten skau i postkassa hver dag
Men gutta til Hegnar synes det er helt okei
For den hellige fri konkurransen den skal vinne flere slag
Og da må noen få selge skrotet sitt til deg
Så vi vasser i brosjyrer om eggkoker og møl,
Filet fra slitne griser som har spist en masse søl
Jeg ser mot horisonten, dette kan ikke være smart
Og jeg lurer på om verden tipper snart

Arne Garvang
Pelle Parafins Missing Link (2011)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *