Litt som fornøyelsesparker og skrekkfilmer

Ragnar Enger - foto Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm

Bok: Krypet
Forfatter: Ragnar Enger
Forlag: Cappelen Damm
År: 2014
Første setning: Sigurd våknet med et rykk av en høy, repetetiv lyd som rev ham vekk fra drømmen om Gunvor.

Dette er scenen som begynte det hele (dere må lese boka for å finne ut hvor den er i handlingen):

Han kjente sanden gi etter for føttene for hvert skritt han tok utover stranden. Han visste at sanden var kald, våt og tung. Høstmørket hadde senket seg og gjorde at skogen bak det lille tjernet så mørk og tett ut. De høye trestammene sto på rekke og rad, som tause, tiltaksløse tilskuere som passivt fulgte med på hver bevegelse han gjorde. Dressbuksa var skitten, og en krøllete skjortekant hang utenfor, om om han var på vei hjem fra tidenes lengste julebord. Slipset hadde løsnet i halsen og hang skjevt ned. Den øverste skjorteknappen var åpen. Med forsiktige skritt beveget han seg mot vannkanten. Vannet lå mørkt og blikkstille foran ham. Da de sorte dresskoene nådde vannkanten, stoppet han. Så kom tårene. Snart hikstet han ukontrollert. Han forsøkte å gjenvinne balansen, få orden i kaoset. Han klarte det ikke. Det han hadde tenkt, var det eneste rette. Han måtte gjøre det. Med bestemte skritt gikk han ut i vannet. 

«Det var denne scenen det begynte med,» sier Ragnar. «Jeg likte den, både fordi jeg hadde et veldig klart bilde av hvordan den så ut, rent visuelt, og fordi den oppsummerer mye av det jeg skrev om i Krypet og som er et av mine største mareritt; hva om man våknet opp en dag og fant ut at alt var helt annerledes enn det man trodde?»

Det er rart med det, ofte er det en scene som fenger. Som får deg til å stoppe opp. Lure på hva som skjer videre.

«Dette er en scene som er ganske langt ut i boken og som er veldig sentral,» forsetter han. «En av personene i boken gjennomgår en stor endring. Han oppdager at verden ikke i det hele tatt er som han hadde trodd den var. Og når han innser dette, når alt kommer skyllende innover ham, bestemmer han seg for å ta sitt eget liv.»

Dette er et av grunntemaene i boka: Å finne ut at ingenting er som du hadde trodd.

«Samtidig hadde jeg lyst til å skrive en bok hvor gjerningspersonen får en mye større rolle enn det som er vanlig. Krim handler jo om helt grusomme ting som regel, men det brukes veldig lite tid på å dykke inn i hvem disse menneskene er og hva det er som går gjennom hodet deres.»

Dette er grunnen til at tyngdepunktet i «Krypet» ikke ligger hos politiet.

Omslag - Krypet - Ragnar Enger«Helt ærlig synes jeg politikrimmen begynner å bli litt utvannet,» sier Ragnar. «Jeg hadde lyst til å ha en litt annen tilnærming til det. Derfor ble en av hovedpersonene en psykiater. Fortellingen om ham er selve stammen i boka.»

Kort fortalt: Liket av ei ni år gammel jente blir funnet i Nordmarka. Førstebetjent Sigurd Støle og hans team står foran en sak med bånd langt tilbake i tid. Og de velger å løse det på en utradisjonell måte, ved hjelp fra psykiateren. Men det er ikke bare politiet som er på jakt etter morderen.

Det skrives mye krim i Norge. Det skal mye til å skille seg ut fra mengden, å gi sjangeren ny giv. Ragnars manus ble antatt på første forsøk. Det er noe ved denne boka.

«Krim handler om ting vi vanlige mennesker aldri opplever,» sier Ragnar. «Jeg tror de fleste av oss i større eller mindre grad er tiltrukket av litt mørkere materie, og krim er en fin måte å få utløp for det på. Det er litt samme greia som fornøyelsesparker og skrekkfilmer – vi liker å kjenne hjertet banke litt ekstra, så lenge vi innerst inne vet at det ikke er virkelig.»

Han fortsetter: «Bøker generelt, men kanskje spesielt krim, handler mye om komposisjon og form. For min del liker jeg godt planleggingsprosessen, og bruker mye tid på den. Det tror jeg er lurt, både for å få større schwung over historien, og for å hindre ørtenhundre omskrivninger av den underveis. Det har også i tillegg den bonusen at selve skrivingen går lettere. Hver dag vet jeg hva jeg skal skrive, og da blir det lettere å sette seg ned, selv på dårlige dager.

Som utgangspunkt skriver Ragnar gjerne hver dag. Når neste bok kommer er ikke helt klart, men sannsynligvis i løpet av 2015.

«Jeg kunne godt tenke meg å skrive andre ting enn krim etter hvert,» sier Ragnar. «Men alt til sin tid.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *