Litteraturens veier er uransakelige

RødvinDet var en gang et menneske med en drøm om å bli antatt. Kanskje det var deg. Du drømte om å skrive så svetten siler, om å kutte, kutte, om å til slutt holde et ferdig produkt i hånden. En bok du har skrevet. En bok andre mennesker skal lese og bedømme. Jeg har skrevet om mange av disse drømmerne som har blitt forfattere. På Debutantbloggen er slutten alltid lykkelig.

Vi vet jo at det ikke er slik.
Vi vet jo at intet er tilfeldig.
Vi vet jo at hverdagen kommer.
Vi vet jo at hverdagen er forskjellig for alle.

Forestill deg derfor dette:
En vilkårlig pub i en vilkårlig by. Sen ettermiddag. Sensommer. Det er for lyst til at stearinlysene er tent. Engelsk annendivisjon fotball på en TV i et hjørne – uten lyd. Forfatterne Øyvind Egeland, Roar Ræstad, Anne Kyong-Sook Øfsti, Torborg Igland, Amund Hestsveen, Kristin Maridal, Ragnar Enger og Lene Lauritsen Kjølner sitter rundt et stort, mørkebrunt, fiktivt bord. De er som gamle kjente, minste felles multiplum er tross alt en utgitt bok.

«Min runde!» sier Lene og reiser seg.
«Øl!» roper Roar, han må det, for Anne har akkurat satt på Gloria Gaynors «I will survive» på jukeboksen.
«Margarita!» smiler hun mens hun legger på nok mynter til at låta vil gå på repeat tre-fire ganger.
«Noe med tranebær,» sier Torborg. «Eller nei. Rødvin!»
«Tiltredes!» sier Kristin.
«Har de alkoholfri Erdinger?» spør Amund mens han lister seg mot jukeboksen for å sette på the Rainmakers. Bartenderen ser ut som et spørsmålstegn.
«Vann med lime,» sier Øyvind. «Og ta med en Corona til Ragnar!»
«Fikk du med deg det?» spør Lene bartenderen. Han nikker stumt. «Fint! Og en prosecco til meg.»

«Er du i gang med noe nytt, Anne?» spør Torborg.
«Jeg har så smått begynt å skrive på et manus – hvis det blir noe av, blir det en kjærlighetsroman – om den vanskelige kjærligheten, selvfølgelig, og om «stille eksistenser,» skjødesløshet og lidenskap,» sier hun.
«Det er langt fra krim,» smiler Roar. «Hvem er hovedpersonen din?»
«En vikarorganist i midten av femtiårene som har flyttet til en bygd i Gudbrandsdalen, midlertidig adresseforandring.»

Drikken kommer til bordet. Kristin snur på rødvinsglasset, sjekker at det er rent.
«Mitt forlag, Kvalshaug, måtte gi seg. Slik jeg forstod det var ikke inntjeninga god nok for Juritzen. Veldig synd, men slik er det.»
«Hva betyr det for deg?» spør Amund.
«Det betyr at «Love deg aldri» ikke er å få tak i gjennom det vanlige systemet. Restopplaget er mitt nå, og jeg skaffer meg avtaler der det er mulig. Imens skriver jeg på andreutkastet til den andre boka. Jeg er i dialog med et nytt forlag og håper å hale i land en ny kontrakt. Helsa mi har vært i minus dette året. Har ei ny, tøff diagnose. Det betyr tøffe rammer. Men jeg skriver for livet.»
Det blir stille rundt bordet.

«Jeg byttet også forlag,» sier Øyvind og leker med limeskiven i vannglasset. Det klirrer i isbitene. «Min nye bok, Makkverk, ble gitt ut på Kadaver. Den har ingen egentlig handling,» forsetter han. «Det er frittstående dikt som tar utgangspunkt i motstridende strømninger i det norske samfunn etter terrorangrepene 22. juli. Og det skal settes musikk til, plata kommer våren 2016. Det blir noe i grenselandet aggressiv poesi og eksperimentell, støyende frijazz.»
«Hører du på sånt selv da?» spør Ragnar.
«Hører bare på gammel satan-rock, jeg,» smiler Øyvind. Burzum, Darkthrone og Ulver. Men «Styggen på ryggen» av OnklP er fremdeles en favoritt. Den treffer meg midt i hjertet. Teksten er jo dønn ærlig. Så ærlig burde man også være når man skriver bøker.»
«Amen to that!» sier Amund og Torborg i kor.
«Dere skriver jo sammen, dere,» sier Ragnar. «Hvordan får dere det til?»
«Det  er både veldig morsomt, » sier Amund.
«…og veldig krevende,» fullfører Torborg.
«Bok nr. 3 skal ut til våren. Mange roper på mer enn bare tre bøker, men vi fokuserer på å skape et høydepunkt for trilogien,» sier Amund.
«Og etterpå har vi noen prosjekter hver for oss vi skal gjøre,» sier Torborg.
«Men det er åpenbart at vi har truffet en åre ved å gjøre noe sammen,» sier Amund.
«Det er ikke ideene det står på!» sier Torborg. «Har du noen mynter til jukeboksen, Amund? Må bare høre på Iris av Broen!»
«Mannen min har laget vals til boken min, han,» sier Lene stolt. Den heter «Vals fra Ankerholmen. Er det Wifi her, tro? Jeg kan spille den av fra Facebook!»
«Vals?» Roar og Ragnar ser skeptiske ut.
«Jeg slår heller et slag for en av de beste tekstskriverne i musikkbransjen uansett sjanger,» sier Ragnar. «Kendrick Lamar!»
«Fredrik hvem?»

Bartenderen avbryter diskusjonen ved å snuble i Roars lange ben idet han skal spørre ham om å signere et eksemplar av boka.
«Godfølelsen har aldri vært langt unna etter lanseringen,» smiler Roar mens han leter etter en penn som fungerer. «Av og til er det også litt uvirkelig og fjernt, men så ser jeg boken stå i hyllene hos bokhandlerne. Da må det jo være sant, tenker jeg.»
«Jeg synes tiden etter utgivelsen har vært ganske lik tiden før utgivelsen,» sier Ragnar. «Bortsett fra månedene rett etter at boken kom ut, hvor det var en del opplegg i forbindelse med promoteringen av boka, gikk tiden relativt raskt over til arbeidet med en ny bok. Å få utgitt et prosjekt man har jobbet mye med er en vitamininnsprøytning, men gjorde også at jeg ble en smule mer kritisk til mitt eget arbeid. Kanskje det var en god ting?»
«Jeg har oppdaget at serien om Olivia kan bli en veldig lang serie,» sier Lene. «Jeg har blitt glad i henne og har lyst til å gi henne et langt liv. Olivia har begynt å leve på egen hånd, og jeg er like spent på hvordan det går framover som mange lesere er.»
«Her er den!» utbryter hun. «Valsen!»

***

Oversikt over litterære aktiviteter siden debuten:

Amund Hestsveen og Torborg Igland: Øya (2015)
Anne Kyong-Sook Øfsti: Manus under arbeid
Kristin Maridal: Manus under arbeid, forlagsbytte
Lene Lauritsen Kjølner: Hvorfor spurte de ikke Evensen? (2015), tredje bok om Olivia kommer våren 2016
Ragnar Enger: Manus under arbeid
Roar Ræstad: Manus under arbeid kommer 2016
Øyvind Egeland: Makkverk, Kadaver forlag

Én kommentar til «Litteraturens veier er uransakelige»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *