Mørket i menneskesinnet

Frokost-TV. Foto: JLH
Jørn Lier Horst på Frokost-TV. Foto: JLH

Bok: Nøkkelvitnet
Forfatter: Jørn Lier Horst
Forlag: Gyldendal
År: 2004
Første setning: Den kalde luften i den store murbygningen hadde vært behagelig avkjølende.

Det er snart jul. Butikkene er fulle av julelys, nisser og gaver som bare må kjøpes enda ingen egentlig trenger dem. Dette er dagen Ronald Ramm skal dø, og dagen Jørn Lier Horsts liv tar en vending han bare delvis hadde regnet med.

Drapet på Ronald Ramm har blitt omtalt som det av de mest bisarre drapene i nyere norsk kriminalhistorie. Hva som egentlig skjedde den gangen for 20 år siden vites fremdeles ikke. Drapsmannen er fremdeles ikke tatt.

Jørn hadde ingen planer om å bli politi. Men det ble han. Han hadde ingen drøm om å bli forfatter heller. Men det ble han også.

«8. desember 1995. Det var den dagen 71 år gamle Ronald Ramm ble funnet voldtatt og drept i huset sitt i Stavern, ikke langt fra der hvor jeg bor i dag,» sier Jørn. Det var også den første dagen min på jobb i politiet, og det første oppdraget mitt som nyutdannet politimann var å stå utenfor åstedet å holde vakt. Utpå kvelden og natta fikk jeg også slippe inn på selve åstedet og selv se hvordan det hadde foregått en kamp på liv og død fra rom til rom inntil den endte opp i yttergangen hvor Ramm ble funnet ihjelslått og med hendene bundet. For en ung politimann var den en veldig spesiell følelse å skritte over dørstokken inn til et drapsåsted og vite at jeg gikk i fotsporene til en ukjent morder.»

«Mysteriet har i all ettertid engasjert meg,» fortsetter Jørn, «og debutboken min er altså basert på virkelige hendelser omkring drapet. I motsetning til den virkelige gåten får du en løsning i «Nøkkelvitnet.»

Nøkkelvitnet - omslag - Gyldendal«Nøkkelvitnet» tar leseren med på en troverdig politiaksjon. Lenger unna CSI kommer du ikke. Etterforskerne gjør feil. De spiser. De skifter klær, de tar seg til og med en lur iblant. De har normale familier. Humørsvingninger. De kjemper med knappe ressurser. Til forveksling likner Stavernpolitiet på en vanlig arbeidsplass.

«Troverdighet er kanskje det viktigste elementet i en kriminalroman. Samtidig bør plottet være originalt med karakterer som er minst like spennende som selve krimgåten,» sier Horst.

Virkeligheten overgår som regel fantasien. Men en politimann har ikke bare stor tilgang på spennende fakta, han har også taushetsplikt.

«Handlingen i boken ligger ikke tett nok opp til virkeligheten til å berøre spørsmål rundt taushetsplikt, men det var selvsagt hensyn å ta til pårørende, etterlatte og avdødes ettermæle,» sier Jørn. «Det var en vanskelig balansegang.»

«Jeg husker godt den kvelden jeg begynte å skrive på det som etter hvert ble debutboken min. Det var senhøsten 2001. Jeg lå hjemme i senga og leste ferdig en norsk krimbok. Jeg kastet den i veggen og sa høyt til kona, som lå ved siden av, at dette kunne jeg gjøre bedre selv – hvorpå hun svarte at da burde jeg gjøre det. Jeg slukket lyset og ble liggende og vri meg i senga en halvtimes tid før jeg stod opp og begynte å skrive.»

I «Nøkkelvitnet» er det en svært varm sommer i Stavern. Lufta dirrer over asfalten. Blomstene virker forvokste. Det er ingen kjølende vind. William Wisting er kun et par timer fra å begynne ferien da stasjonssjefen kommer inn på kontoret hans og ber ham bli med. Et lik er funnet.

«Nøkkelvitnet» er ikke bare Jørns debut, det er også William Wistings fødsel. Wistings liv er så grundig planlagt at CVen hans ligger på Horsts hjemmeside. Wisting er familiemann, et høyst ordinært medlem av den norske politistyrken. Men likevel har han noe ved seg.

«Jeg har tegnet et bilde av William Wisting som en rettsindig og god politimann, men først og fremst et godt og inderlig menneske,» sier Jørn. «Han er en omsorgsfull og bekymret etterforsker, uten høye tanker om seg selv, med et samfunnsengasjement utover det individuelle og et ektefødt engasjement for sine medmennesker. Han er en erfaren politimann som kjenner mørket i menneskesinnet. Han lever i et samfunn i endring, med utfordrende tider for norsk politi, og gjør sitt beste for å bekjempe kriminaliteten som flommer over oss. En mann med samvittighet, integritet og menneskelighet, og tro på at han kan være med på å skape en bedre verden. Med andre ord: Et slikt menneske vi alle både kjenner og setter pris på. Å påberope et kamuflert selvportrett vil med andre ord være selvskryt…»

VG - forsideNoe av Jørns tanke bak debutboken var at den kunne skape ny blest rundt den uløste Ronald Ramm-saken. Det skjedde. Politiet fikk mange nye tips og opplysninger, og saken ble tatt opp igjen. «Den nye gjennomgangen førte til at vi nok vet mye mer i dag enn den gangen i 1995,» sier Horst, «men ikke nok til å ta ut noen tiltale. Det hører med til historien at en mann også innrømmet at han sto bak drapet. Tilståelsen viste seg imidlertid raskt å være falsk.»

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) ble tidligere i år støttet av en enstemmig justiskomité da han foreslo at de mest alvorlige forbrytelsene skal unntas fra foreldelse. Det betyr at Ronald Ramms morder kan bli straffet så lenge han lever.

I 2014 er «Nøkkelvitnet» trykket i ikke mindre enn 14 opplag. Jørn er stolt av det, men sier samtidig at han er en annen forfatter nå enn da han skrev debuten. «Når jeg blir spurt om man bør begynne med den første Wisting-boken og lese dem i rekkefølge rister jeg som regel på hodet og anbefaler at man leser den siste. Det er alltid den beste.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *