Redningsgrepet

Foto: Marius Horn Molaug
Foto: Marius Horn Molaug

Bok: Verdens verste rektor
Forfatter: Marius Horn Molaug
Illustrasjoner: Kristoffer Kjølberg
Forlag: Gyldendal
År: 2014
Første setning: Jeg klarte ikke å ta øynene vekk fra vortene hans.

Det kilte i magen den første dagen vi tok bussen til Oppsal skole for å ha svømming. I gymbagen lå badedrakt, håndkle, dusjsåpe og den fryktede badehetten. I krepp. Turkis krepp.

Vi var ganske stille da vi gikk inn i garderoben for å skifte. Svømmelæreren, en rund dame som jeg tenkte at måtte flyte temmelig godt, kom inn. «Sett dere i dusjen,» sa hun. Vi så på hverandre med rynkede panner. «Vi skal tørrtrene beintak!»

Så der satt vi, da. Entusiasmen var ikke akkurat til å ta og føle på. Da beinbevegelsene var godkjente fikk vi gå til bassenget. En og en måtte vi svømme på grunna mens svømmelæreren analyserte hver minste bevegelse. De fleste fikk lov til å svømme på dypet, men noen måtte være igjen på skammens grunne. Og på stupebrettet, der satt svømmelærerens dødskjekke sønn og dinglet med beina. Han, skulle vi lære, var et råskinn til å hente opp ringer fra det dypeste dyp.

De neste ukene ble nervepirrende. Ville vi lære nok flyting, svømming, stuping, livredningsgrep og dykking til å klare selveste svømmeknappen?

Kristoffer KJølberg - svømmeegg
Ill: Kristoffer Kjølberg

«Selve svømmingen tror jeg gikk helt ok,» sier Marius, som også har interessante minner fra svømmetimene sine. «Jeg kunne svømme før jeg begynte på skolen. Men livredningsdelen husker jeg tilbake på med grøss og gru. Vi måtte svømme 25 meter på ryggen mens vi febrilsk forsøkte å trekke en medelev etter oss. Det ble mer undervannsvømming en overvannsvømming. Jeg svelget flere liter vann de timene der, og satt ofte og gulpet på bassengkanten etterpå.»

Dette må Ruben og Kent også igjennom i «Verdens verste rektor.» Selvfølgelig med verdens verste rektor som svømmelærer. Selveste svømmedagen nærmer seg, og en av oppgavene er å utøve livredningsgrepet på den vortete rektoren. Og Ruben svømmer minst like godt som en murstein. Svømmedagen må unngås. Koste hva det koste vil.

Ill: Kristoffer Kjølberg
Ill: Kristoffer Kjølberg

«Bokidéen begynte med rektorskikkelsen,» sier Marius. «Jeg har alltid sett på rektorer med frykt i blikket. Å komme til rektors kontor var det verste man kunne tenke seg da man var liten. Fremdeles kan jeg våkne midt på natten med en svett nær-rektor-følelse i kroppen. Jeg tror det fins en touch av rektorangst i oss alle. Den følelsen er det gøy å tulle litt med!»

For humor, det er det viktigste av alt. Marius jobber nemlig i Donald. Drømmejobben.

«Humor er superviktig for meg,» forsetter han. «Det er slitsomt hvis man skal ta alt seriøst, jeg må ha humor og lek i hverdagen for å trives. Og det finnes ingen offisiell Donald-skole, nei. Jeg måtte skaffe meg jobben på annet vis.»

«Det begynte med at jeg leverte noen egenproduserte tegneseriestriper til Egmont,» fortsetter han, «og snart tok den legendariske Pyton-redaktør Dag Kolstad meg under vingene og lot meg jobbe i redaksjonen med blader som Bizarro, Gorilla, Ernie og Fantomet. Etter noen år på gølvet ble jeg forespurt Donald-jobben. Og da kunne jeg selvsagt ikke si nei! Donald har alltid betydd mye for meg. Jeg lærte av å lese Donald – en viktig del av barndommen!»

Derfor var veien fra Donald til «Verdens verste rektor» ganske naturlig.

Ill: Kristoffer Kjølberg
Ill: Kristoffer Kjølberg

«Både som tegneserieredaktør og som barnebokforfatter er jeg opptatt av å fortelle visuelt underholdende historier,» sier Marius. «Kombinasjonen tegninger og tekst er viktig for å vekke lesegleden hos barna, særlig guttene. Og i dette tilfelle er det også mer eller mindre samme målgruppe.»

Marius kjenner illustratør Kristoffer Kjølberg godt fra før, og visste at han var rett mann for jobben.

«Jeg ville veldig gjerne at Kristoffer skulle gjøre denne jobben,» fortsetter Marius. «Han er lett og ukomplisert å samarbeide med. Jeg hadde mange konkrete idéer for tegningene, mens han fant på sine egne løsninger og ufordret der det var nødvendig. Den enkle og morsomme stilen hans utfyller teksten på en perfekt måte.»

Selv om boka først og fremst er morsom, og målgruppen er de unge, er det mye for voksne her også. Det er lenge siden jeg har ledd så mye. Samtidig tar den opp temaer som er viktige. Deriblant lærere. Gode lærere.

«Lærere gjør en utrolig viktig jobb,» sier Marius. «En god lærer kan bety så mye for et barn. Og motsatt, en dårlig lærer kan ødelegge mye, både med tanke på selvtillit og generell læringsglede hos barna. Læreryrket trenger enda mer anerkjennelse og respekt enn det har i dag. Det er ikke lett å være lærer, og de gode lærerne må løftes. Mens slemme rektorer må settes i skammekroken! Hehe.»

PS: Til sommeren kan du bli med Ruben og Kent på «Verdens verste ferie!»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *