Stillest vann har dypest grunn

DSC01321

Det har vært en stille sommer. Stille selv om regnet har hamret mot vindusrutene, stille selv om noen av naboene har vært hjemme, selv om Norway Cup er i full gang.

Stillhet er refleksjon.

Stillheten gir plass til det som ikke trenger seg frem, plass til de tankene som kun lener seg forsiktig mot deg og hvisker «kanskje» eller «hvis.»

Jeg elsker Debutantbloggen. Den er populær. Den har en misjon. Men når noe hvisker til deg, når du hører et kanskje eller et hvis, da skal du lytte.

Jeg har lyttet i mange uker. Faktisk et par måneder nå.

Jeg har plukket opp bøker og kjent på dem. Bladd i dem. Følt tyngden av dem. Lest dem i sommerens duse kveldslys. Levd i dem.

Og jeg har bestemt meg.

Jeg vil fortsette å blogge. Om debutanter, ja! Men (der kommer det igjen, lytt nå) også om noe annet. Noe mer. Noe annerledes.

Det modnes. Følg med.

Én kommentar til «Stillest vann har dypest grunn»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *